Er Pitti-palasset og Boboli-hagen verdt et besøk?

Når du trer inn gjennom den strenge steinfasaden, blir alt plutselig som på en teaterscene: tak med freskomalerier, vegger kledd med silke, malerier som henger tett opp til gesimsen, og så en bakdør som åpner seg ut mot skråninger omgitt av sypresser og det klare toskanske lyset. Det er få steder i Firenze som skifter stemning så fullstendig i løpet av ett og samme besøk.

Den kontrasten var bevisst. Palasset ble hovedsete for Medici-hoffet etter at Eleonora di Toledo kjøpte det i 1549, og Boboli ble utformet som en utendørs forlengelse av dynastiets makt – delvis hage, delvis scenografi, delvis privat tilfluktssted for herskere som ønsket å ha Firenze under seg.

Fordelen er rekkevidden. Du forlater stedet etter å ha sett Rafael i rom bygget for fyrster, og deretter gått opp i en hage der obelisker, grotter og vidstrakte utsikter gir deg følelsen av at byen er skapt bare for deg. Her får du et innblikk i livet ved hoffet, samlervirksomhet, landskapsarkitektur og bysilhuetten på én gang.

Hopp over dette hvis: du ikke liker trapper, grusveier eller lange museumsbesøk.

En kort historie om Palazzo Pitti og Boboli-hagen

• 1458: Luca Pitti begynte å bygge palasset som en prestisjefylt bolig som skulle konkurrere med Medici-familiens makt.
  
• 1549: Eleonora di Toledo, hustruen til Cosimo I de’ Medici, kjøper palasset og gjør det til familiens viktigste residens ved hoffet.
  
• 1550s: Arbeidet med Boboli tar til, og Niccolò Tribolo anlegger den første terrasserte hagen, som senere utvides av Bartolomeo Ammannati og Bernardo Buontalenti.
  
• 1600- og 1700-tallet: Slottet og hagene ble utvidet under Medici-familien og deretter under huset Lorraine, og fikk nye boligområder, fontener og seremonielle rom.
  
• 1865–1871: I løpet av den korte perioden da Firenze var Italias hovedstad, brukte det savoyiske hoffet Pitti som kongelig residens.
  
• 1919: Viktor Emanuel III donerte anlegget til den italienske staten, og la dermed grunnlaget for dets nåværende rolle som museum.

Hvem bygde den?

Pitti-palasset ble oppført i 1458 som et forsøk fra bankieren Luca Pitti på å overgå den herskende eliten i Firenze. Dens senere identitet er imidlertid utvilsomt preget av Medici-familien: Eleonora di Toledo kjøpte den i 1549 og omformet den til et dynastisk hoff, mens Niccolò Tribolo, Bartolomeo Ammannati og Bernardo Buontalenti ga Boboli sin teatralske form.

Hvem bygde den?

Hvis du er interessert i den menneskelige historien, kan du tenke deg ambisjon lag på lag: Luca Pitti begynte å bygge palasset for å vise sin status, Medici-familien overtok det for å fremheve sin makt, og senere fortsatte herskerne fra Lorraine og Savoy å utvide det, slik at hvert dynasti kunne sette sitt preg på Firenze.

Hvorfor Boboli forandret europeisk hagearkitektur

Boboli har betydning også utenfor Firenze, fordi det ble en modell for hoffhager over hele Europa. Lenge før Versailles fullendte denne ideen, viste Boboli hvordan skulpturer, vann, terrasser og nøye utvalgte utsiktspunkter kunne forvandle en åsside til et politisk teater. Det er derfor hagen kan virke uvanlig arkitektonisk, selv når man bare spaserer mellom sypresser og plener: hver stigning, hver akse og hver overraskende grotte er utformet for å vise kontroll, god smak og kultivert fritid. Du befinner deg ikke bare i en park her; du befinner deg i et landskap som er ment å lære herskere hvordan de skal vise makt på en elegant måte.