Prøv å få tak i de første ledige plassene på en ukedag, helst før kl. 10. Det er mye lettere å få oversikt over rommet før det begynner å bli fullt av folk på den sent på formiddagen langs den sentrale ruten i Uffizi. Kommer du senere, risikerer du å bare få en trang utsikt der folk står skulder ved skulder.

Selvguidet: sett av 8–12 minutter. Med guide: Sett av 12–15 minutter, siden rommets utforming krever både forklaring og betraktning. Hvis du bruker mindre enn 5 minutter her, vil du oppfatte stedet som et sted man passerer gjennom, ikke som et reisemål.

Du vil vanligvis komme til Tribuna omtrent halvveis på ruten i de øvre etasjene, ikke helt i starten eller helt på slutten. Regn med å bruke rundt 45–60 minutter på å komme dit i rolig tempo. Ikke slite deg ut allerede i den første runden med rom, ellers kommer du til å skynde deg gjennom den.

Det er mest folk fra sent på formiddagen og utover tidlig ettermiddag, når flere tidsbestemte inngangsbølger overlapper hverandre. Siden rommet er kompakt og åttekantet, kan selv et moderat antall besøkende raskt begrense utsikten. Tidligere og senere tidspunkter gir deg muligheten til å ta et skritt tilbake og lese hele teksten.

Stå først litt midt i rommet, se deretter opp før du ser deg rundt. Deretter kan du rolig ta en titt på den åttekantede grunnplanen, taket og utstillingen langs veggene. Hvis du bare fokuserer på én skulptur eller én vegg, går du glipp av rommets helhet.

Den vanligste feilen er å betrakte Tribuna som en gjennomgang mellom de mer kjente salene. Stopp opp så snart du kommer inn, og se deg godt rundt fra gulv til tak før du går videre. En annen feil er å se bare i øyehøyde, noe som får rommet til å virke mindre og mindre gjennomtenkt.

Selv om du ikke får komme inn, må du ikke stå og henge i døråpningen. Gå noen skritt innover og snu deg langsomt rundt alle de åtte sidene av rommet. Det er den åttekantede grunnplanen som er poenget: den skaper en kontrollert, nesten teatralsk ramme der hver vegg, hver åpning og hver gjenstandsplassering bidrar til rommets helhetsinntrykk.

Se rett opp når du kommer til midten. Det kuppelformede taket og lanternen trekker blikket oppover, slik at rommet fremstår mer som et raritetskabinett enn et vanlig museumsrom. Den ble bygget på 1580-tallet for Francesco I de' Medici for å huse familiens mest dyrebare skatter under et kuppelformet tak av perlemor.

Når du har sett opp, kan du rette oppmerksomheten mot skulpturene og den rytmiske utstillingen langs kantene. Omgivelsene er utformet for å ramme inn rommet som en kuratert verden preget av klassisk prestisje. Det er her Tribuna slutter å være ren pynt og begynner å fremstå som en del av Medici-strategien.

Medici-Venus er en gresk marmorskulptur fra det 1. århundret f.Kr., en hellenistisk fremstilling av kjærlighetsgudinnen som står naken og beskjedent skjuler seg. Denne skulpturen, som lenge har vært den mest berømte antikke skulpturen i Medici-samlingen, utgjør Tribunas midtpunkt og ble en gang ansett som selve idealet for kvinnelig skjønnhet, kopiert og beundret av kunstnere over hele Europa.