Tickets Florence

Uffizi-galleriets historie | Fra Medicis kontor til kunstmuseum

Uffizi-galleriet - Firenzes magistratsbygning fra 1500-tallet med renessansearv

Uffizi-galleriet er et av verdens viktigste kunstgallerier, og dets historie strekker seg tilbake til 1560. I dag er Uffizi-galleriet en uvurderlig del av italiensk kultur og historie, med sine utstillinger som viser en rekke kunstverk fra ulike epoker. Du kan ikke bare sette pris på skjønnheten og dyktigheten som krevdes for å skape disse verkene, men også få et innblikk i de kulturelle bevegelsene som fant sted på den tiden. Uffiziene er et must for både kunstentusiaster og historieinteresserte.

Tidslinje for Uffizi-galleriet

1560: Cosimo I de Medici ga Giorgio Vasari i oppdrag å bygge Uffiziene som hovedkvarter for Firenzes administrasjon og rettsvesen.

1565: Giorgio Vasari tegner den U-formede bygningen og konstruerer den hemmelige korridoren (Corridoio Vasariano) som forbinder Uffiziene med Pitti-palasset.

1574: Etter Vasaris død overtas arbeidet av Alfonso Parigi og Bernardo Buontalenti.

1581: Uffiziene åpnes som kunstgalleri av Francesco I de' Medice.

1584: Buontalenti avslutter Tribuna, et åttekantet rom som viser Medici-familiens private samling.

1769: Uffiziene ble åpnet for publikum takket være familiepakten fra 1737.

1865: Uffiziene ble erklært nasjonalmuseum av Vittorio Emanuele II.

1943: Uffiziene led store skader under andre verdenskrig, men de fleste kunstverkene ble reddet takket være evakueringsarbeidet.

1966: Uffiziene gjennomgikk store renoveringer og utvidelser.

1989: Renoveringsprosjektet Nuovi Uffizi (Nye Uffiziene), som skal modernisere salene og øke utstillingsarealet, settes i gang.

1993: Den 27. mai 1993 utfører den sicilianske mafiaen en bilbombeeksplosjon på Via dei Georgofili som ødelegger deler av museet.

2021: Etter nok en renovering, som har ført til 14 nye rom og en utstilling av ytterligere 129 kunstverk, åpner Uffiziene igjen.

Detaljert historie om Uffizi-galleriet

Opprinnelsen

1500-tallet

Cosimo I de Medici ga Giorgio Vasari i oppdrag å bygge Uffiziene som Firenzes administrative sentrum. I første etasje var det kontorer for sorenskriverne, mens andre etasje rommet administrative kontorer og storhertugdømmets verksteder. Forbindelsespassasjer til Palazzo Vecchio og Pitti-palasset ble lagt til. Etter Vasaris død fullførte Alfonso Parigi og Bernardo Buontalenti bygningen. I 1574 organiserte Francesco I de' Medici den første museumsutstillingen i andre etasje, som i dag huser ikoniske renessanseverk.

Fra kontor til museum

1600-tallet

På 1600-tallet ble Uffiziene forvandlet til sin nåværende museumsform. Mellom 1658 og 1679 ble den vestlige korridoren utsmykket med fresker. Storhertug Cosimo III, fra 1696 til 1699, dekorerte korridoren med utsikt over elven Arno med religiøse fresker. Kjente antikke statuer, deriblant Medici-Venusen og Bryterne, ble flyttet fra Villa Medici i Roma til Firenze og plassert på tribunen under Bernardo Buontalentis ledelse.

Uffiziene åpner for publikum

1700-tallet

I 1737, da Medici-dynastiet gikk under, ble storhertugdømmet Toscana testamentert til Frans av Lothringen. I 1743 undertegnet Anna Maria Luisa de Medici familiepakten, som sikret bevaringen av kunstverkene i Firenze. Uffizi-galleriet ble offisielt åpnet i 1769 under Francescos etterfølger, Leopold II, med et nytt inngangsparti av Zanobi del Rosso. Samlingen ble reorganisert for pedagogiske formål. I 1779 ble det nyklassisistiske Niobesalen, tegnet av Gaspare Maria Paoletti, innredet med statuer fra Villa Medici i Roma.

Uffiziene blir et nasjonalt museum

1800-tallet

Uffizi-galleriet ble renovert og ble et nasjonalt museum i 1849 under Vittorio Emanuele II, med bemerkelsesverdige tilføyelser som "Venus' fødsel" og "Bebudelsen". Leopold II tilføyde 28 statuer (1842-1856), og senere overførte han renessansestatuer til Nasjonalmuseet Bargello under Firenzes hovedstadsår (1865-1871). Etter andre verdenskrig ble de fleste kunstverkene bevart etter evakueringen, til tross for skadene. I 1889 ble teatret delt i to utstillingssaler.

Flere berømte kunstverk fra Uffiziene

Renoveringer og utvidelser

det 20. århundre

I 1956 pusset arkitektene Michelucci, Scarpa og Gardella opp gallerirommene. Omfattende renoveringer og utvidelser fulgte i 1965, blant annet restaureringen av Vasari-korridoren. Denne korridoren, som forbinder Uffiziene med Palazzo Pitti, ble åpnet i 1991. Nuovi Uffizi-prosjektet fra 1989 moderniserte og utvidet utstillingslokalene, og omfattet blant annet belysning, klimaanlegg og sikkerhetsoppdateringer. Til tross for at en bilbombe fra mafiaen i 1993 ødela deler av Uffiziene, rammet Niobe-salen og ødela fem kunstverk, mens 30 andre ble skadet, har galleriet blitt vellykket restaurert og er fortsatt åpent for publikum.

Moderne tider

det 21. århundre

I 2006 utvidet Uffizi-galleriet utstillingsarealet fra 6000 kvadratmeter til nesten 13 000 kvadratmeter, og viste kunstverk som tidligere hadde ligget på lager. Prosjektet Nuovi Uffizi (2015-2017) utvidet utstillingskapasiteten i Firenzes statsarkiv til 101 rom. Til tross for at Uffiziene måtte stenge i 150 dager i 2020 på grunn av pandemien, forble Uffiziene et av verdens fremste kunstmuseer. Det ble gjenåpnet i mai 2021, og da ble det lagt til 14 rom og stilt ut 129 nye kunstverk, med mål om å gi representasjon til historisk marginaliserte grupper.

Byggingen av Uffizi-galleriet**

Uffizi-galleriet ble bygget i 1560 på oppdrag av Cosimo I de Medici, den første storhertugen av Toscana, som et multifunksjonelt kompleks som skulle huse administrative kontorer ("uffizi" på italiensk). Giorgio Vasari, en av datidens fremtredende arkitekter, fikk i oppdrag å utforme det U-formede bygget. Etter Vasaris død i 1574 tok Alfonso Parigi og Bernardo Buontalenti over og fullførte prosjektet.

Den arkitektoniske stilen gjenspeiler renessansens storhet og er preget av doriske elementer. Galleriet har blant annet Vasari-korridoren, som forbinder det med Pitti-palasset, og Tribuna, et åttekantet rom som viser Medici-familiens skatter. Konstruksjonen, som er gjennomsyret av historisk betydning, forener funksjonalitet med kunstnerisk eleganse, noe som bidrar til galleriets varige arv.

Medici-familiens innflytelse

Medici-familien, fremtredende bankierer, et politisk dynasti og herskere i renessansens Firenze, var kunstelskere. Medici-familien ga økonomisk trygghet til noen av historiens mest berømte kunstnere og ga dem frihet til å utfolde seg. Deres støtte ga næring til kunstnere som Leonardo da Vinci og Michelangelo, hvis mesterverk ble høydepunkter i galleriet. Medici-familiens voksende kunstsamling ble raskt katalysatoren for å forvandle Uffiziene fra et magistratskontor til et galleri.

Uffizi-galleriet i dag

Uffiziene ligger for tiden på 25. plass på listen over de mest besøkte kunstgalleriene i verden og er fortsatt en stor turistattraksjon i Firenze. Uffizienes utstillinger viser kunstverk fra alle perioder, fra antikkens greske skulpturer til mesterverk fra det 20. århundre. Uffiziene er et vakkert eksempel på renessansearkitektur, og er fortsatt en viktig kilde til stolthet for byen. Den imponerende samlingen, kombinert med den rike historien, gjør det til et av verdens mest anerkjente kunstgallerier.

​Planlegg besøket ditt til Uffizi-galleriet

Ofte stilte spørsmål om Uffizi-galleriets historie

Uffizi-galleriet ble påbegynt i 1560 og offisielt åpnet i 1581, noe som gjør det til et av de eldste kunstmuseene i verden.

Les mer

Tidspunkter

Slik kommer du deg dit

Tips