‌

Uffizi-galleriets historie | Fra Medicis kontor til kunstmuseum

Uffizi-galleriet - Firenzes magistratsbygning fra 1500-tallet med renessansearv

Uffizi-galleriet er et av verdens viktigste kunstgallerier, og dets historie strekker seg tilbake til 1560. I dag er Uffizi-galleriet en uvurderlig del av italiensk kultur og historie, med sine utstillinger som viser en rekke kunstverk fra ulike epoker. Du kan ikke bare sette pris på skjønnheten og dyktigheten som krevdes for å skape disse verkene, men også få et innblikk i de kulturelle bevegelsene som fant sted på den tiden. Uffiziene er et must for både kunstentusiaster og historieinteresserte.

Tidslinje for Uffizi-galleriet

1560: Cosimo I de Medici ga Giorgio Vasari i oppdrag å bygge Uffiziene som hovedkvarter for Firenzes administrasjon og rettsvesen.

1565: Giorgio Vasari tegner den U-formede bygningen og konstruerer den hemmelige korridoren (Corridoio Vasariano) som forbinder Uffiziene med Pitti-palasset.

1574: Etter Vasaris død overtas arbeidet av Alfonso Parigi og Bernardo Buontalenti.

1581: Uffiziene åpnes som kunstgalleri av Francesco I de' Medice.

1584: Buontalenti avslutter Tribuna, et åttekantet rom som viser Medici-familiens private samling.

1769: Uffiziene ble åpnet for publikum takket være familiepakten fra 1737.

1865: Uffiziene ble erklært nasjonalmuseum av Vittorio Emanuele II.

1943: Uffiziene led store skader under andre verdenskrig, men de fleste kunstverkene ble reddet takket være evakueringsarbeidet.

1966: Uffiziene gjennomgikk store renoveringer og utvidelser.

1989: Renoveringsprosjektet Nuovi Uffizi (Nye Uffiziene), som skal modernisere salene og øke utstillingsarealet, settes i gang.

1993: Den 27. mai 1993 utfører den sicilianske mafiaen en bilbombeeksplosjon på Via dei Georgofili som ødelegger deler av museet.

2021: Etter nok en renovering, som har ført til 14 nye rom og en utstilling av ytterligere 129 kunstverk, åpner Uffiziene igjen.

Detaljert historie om Uffizi-galleriet

Morning light casting a warm glow on the stately entrance of the Uffizi Gallery, flanked by classical sculptures

Opprinnelsen

1500-tallet

Cosimo I de Medici ga Giorgio Vasari i oppdrag å bygge Uffiziene som Firenzes administrative sentrum. I første etasje var det kontorer for sorenskriverne, mens andre etasje rommet administrative kontorer og storhertugdømmets verksteder. Forbindelsespassasjer til Palazzo Vecchio og Pitti-palasset ble lagt til. Etter Vasaris død fullførte Alfonso Parigi og Bernardo Buontalenti bygningen. I 1574 organiserte Francesco I de' Medici den første museumsutstillingen i andre etasje, som i dag huser ikoniske renessanseverk.

Busts and statues lining the sunlit corridor of the Uffizi Gallery, with visitors admiring the heritage artworks

Fra kontor til museum

1600-tallet

På 1600-tallet ble Uffiziene forvandlet til sin nåværende museumsform. Mellom 1658 og 1679 ble den vestlige korridoren utsmykket med fresker. Storhertug Cosimo III, fra 1696 til 1699, dekorerte korridoren med utsikt over elven Arno med religiøse fresker. Kjente antikke statuer, deriblant Medici-Venusen og Bryterne, ble flyttet fra Villa Medici i Roma til Firenze og plassert på tribunen under Bernardo Buontalentis ledelse.

Crowd gathered around Michelangelo’s iconic David statue, marveling at the masterpiece in the ambient light of the Uffizi Gallery

Uffiziene åpner for publikum

1700-tallet

I 1737, da Medici-dynastiet gikk under, ble storhertugdømmet Toscana testamentert til Frans av Lothringen. I 1743 undertegnet Anna Maria Luisa de Medici familiepakten, som sikret bevaringen av kunstverkene i Firenze. Uffizi-galleriet ble offisielt åpnet i 1769 under Francescos etterfølger, Leopold II, med et nytt inngangsparti av Zanobi del Rosso. Samlingen ble reorganisert for pedagogiske formål. I 1779 ble det nyklassisistiske Niobesalen, tegnet av Gaspare Maria Paoletti, innredet med statuer fra Villa Medici i Roma.

Crowds meander through the Uffizi Gallery's corridor, flanked by ancient busts and sculptures, under a wooden coffered ceiling

Uffiziene blir et nasjonalt museum

1800-tallet

Uffizi-galleriet ble renovert og ble et nasjonalt museum i 1849 under Vittorio Emanuele II, med bemerkelsesverdige tilføyelser som "Venus' fødsel" og "Bebudelsen". Leopold II tilføyde 28 statuer (1842-1856), og senere overførte han renessansestatuer til Nasjonalmuseet Bargello under Firenzes hovedstadsår (1865-1871). Etter andre verdenskrig ble de fleste kunstverkene bevart etter evakueringen, til tross for skadene. I 1889 ble teatret delt i to utstillingssaler.

Flere berømte kunstverk fra Uffiziene
Sculptures and Baroque paintings enhancing the ornate red room of the Uffizi Gallery, crowned with an intricate golden ceiling

Renoveringer og utvidelser

det 20. århundre

I 1956 pusset arkitektene Michelucci, Scarpa og Gardella opp gallerirommene. Omfattende renoveringer og utvidelser fulgte i 1965, blant annet restaureringen av Vasari-korridoren. Denne korridoren, som forbinder Uffiziene med Palazzo Pitti, ble åpnet i 1991. Nuovi Uffizi-prosjektet fra 1989 moderniserte og utvidet utstillingslokalene, og omfattet blant annet belysning, klimaanlegg og sikkerhetsoppdateringer. Til tross for at en bilbombe fra mafiaen i 1993 ødela deler av Uffiziene, rammet Niobe-salen og ødela fem kunstverk, mens 30 andre ble skadet, har galleriet blitt vellykket restaurert og er fortsatt åpent for publikum.

Visitors capturing a round Michelangelo painting with ornate gold frame at the Uffizi Gallery, the artwork depicting vibrant Renaissance scenes

Moderne tider

det 21. århundre

I 2006 utvidet Uffizi-galleriet utstillingsarealet fra 6000 kvadratmeter til nesten 13 000 kvadratmeter, og viste kunstverk som tidligere hadde ligget på lager. Prosjektet Nuovi Uffizi (2015-2017) utvidet utstillingskapasiteten i Firenzes statsarkiv til 101 rom. Til tross for at Uffiziene måtte stenge i 150 dager i 2020 på grunn av pandemien, forble Uffiziene et av verdens fremste kunstmuseer. Det ble gjenåpnet i mai 2021, og da ble det lagt til 14 rom og stilt ut 129 nye kunstverk, med mål om å gi representasjon til historisk marginaliserte grupper.

Byggingen av Uffizi-galleriet**

Uffizi-galleriet ble bygget i 1560 på oppdrag av Cosimo I de Medici, den første storhertugen av Toscana, som et multifunksjonelt kompleks som skulle huse administrative kontorer ("uffizi" på italiensk). Giorgio Vasari, en av datidens fremtredende arkitekter, fikk i oppdrag å utforme det U-formede bygget. Etter Vasaris død i 1574 tok Alfonso Parigi og Bernardo Buontalenti over og fullførte prosjektet.

Den arkitektoniske stilen gjenspeiler renessansens storhet og er preget av doriske elementer. Galleriet har blant annet Vasari-korridoren, som forbinder det med Pitti-palasset, og Tribuna, et åttekantet rom som viser Medici-familiens skatter. Konstruksjonen, som er gjennomsyret av historisk betydning, forener funksjonalitet med kunstnerisk eleganse, noe som bidrar til galleriets varige arv.

Medici-familiens innflytelse

Medici-familien, fremtredende bankierer, et politisk dynasti og herskere i renessansens Firenze, var kunstelskere. Medici-familien ga økonomisk trygghet til noen av historiens mest berømte kunstnere og ga dem frihet til å utfolde seg. Deres støtte ga næring til kunstnere som Leonardo da Vinci og Michelangelo, hvis mesterverk ble høydepunkter i galleriet. Medici-familiens voksende kunstsamling ble raskt katalysatoren for å forvandle Uffiziene fra et magistratskontor til et galleri.

Uffizi-galleriet i dag

Uffiziene ligger for tiden på 25. plass på listen over de mest besøkte kunstgalleriene i verden og er fortsatt en stor turistattraksjon i Firenze. Uffizienes utstillinger viser kunstverk fra alle perioder, fra antikkens greske skulpturer til mesterverk fra det 20. århundre. Uffiziene er et vakkert eksempel på renessansearkitektur, og er fortsatt en viktig kilde til stolthet for byen. Den imponerende samlingen, kombinert med den rike historien, gjør det til et av verdens mest anerkjente kunstgallerier.

​Planlegg besøket ditt til Uffizi-galleriet

Ofte stilte spørsmål om Uffizi-galleriets historie

Når ble Uffizi-galleriet grunnlagt?

Uffizi-galleriet ble påbegynt i 1560 og offisielt åpnet i 1581, noe som gjør det til et av de eldste kunstmuseene i verden.

Hvilken historisk betydning har Uffizi-galleriet?

​Uffizi-galleriet, en hjørnestein i kunsthistorien, ble opprinnelig bestilt av Cosimo I de Medici på midten av 1500-tallet, ikke bare som et oppbevaringssted for kunst, men som et symbol på Medici-familiens uovertrufne innflytelse og proteksjon av kunst. Det ble tegnet av den eminente arkitekten Giorgio Vasari og skulle huse den florentinske statens administrative og rettslige kontorer (uffizi), men det skulle vise seg å bli et av de mest berømte templene for renessansekunst i verden.

Er det noen historiske personer knyttet til den?

Galleriet er nært knyttet til Medici-familien, som var beskyttere av mange av kunstnerne som har fått sine verk utstilt her.

Hvilken betydning har Medici-familien?

​ Medici-familien, sentrale skikkelser i Firenze fra 1300- til 1600-tallet, bidro sterkt til renessansens kulturelle og kunstneriske oppblomstring. Arven deres er nært knyttet til Uffizi-galleriet, som ble bestilt av Cosimo I de' Medici på 1500-tallet. Som ivrige kunstmeglere fylte de Uffiziene med verk fra renessansens mestere og gjorde det til et symbol på Firenzes kulturelle dominans. Galleriet viser deres rikdom og smak og markerer deres viktige rolle i å gjøre Firenze til et viktig kunstnerisk sentrum i Europa.

Hvordan har Uffizi-galleriet utviklet seg gjennom årene?

Det var opprinnelig et kontor for florentinske dommere, men ble etter hvert omgjort til et offentlig galleri som huset Medici-familiens kunstsamling, og gradvis utvidet til sin nåværende storhet.

Hva var Uffizi-galleriet før det ble et museum?

Uffiziene ble opprinnelig bygget for å være Medici-familiens administrative kontorer og ble kalt Uffizi, som kan oversettes til "kontorer". Først i 1584, nesten 25 år etter at Uffiziene sto ferdig, ble det omgjort til et kunstgalleri.

Når ble Uffiziene et galleri?

Uffizi-galleriet ble offisielt åpnet for publikum i 1765. Før det ble andre etasje i Uffizi-bygningen brukt som et privat kunstgalleri av Medici-familien. Under Francesco I de' Medici, storhertug av Toscana, ble det først innredet et galleri i bygningens andre etasje, der kunstverkene ble arrangert på en museumslignende måte. Det var imidlertid ikke før på midten av 1700-tallet at galleriet ble åpnet for publikum.

Hva er det eldste maleriet i Uffizi-galleriet?

Korset 432, oppkalt etter inventarnummeret i 1890, regnes som et av de eldste maleriene i Uffizi-galleriet. Det er et temperamaleri på panel som forestiller en korsfestelsesscene med Maria og evangelisten Johannes som flankerer korset. Maleriet antas å være skapt av en anonym toskansk mester født før 1200.

Hvilke hendelser eller hendelser har formet Uffizi-galleriets historie?

Flere viktige hendelser og hendelser har i betydelig grad formet Uffizi-galleriets historie og gjort det til det verdenskjente kunstmuseet det er i dag:

  1. Bestilt av Medici-familien: Uffizi-galleriet ble opprinnelig bestilt av Cosimo I de' Medici i 1560, og tegnet av Giorgio Vasari. Til å begynne med fungerte det som kontor for florentinske magistrater - derav navnet "Uffiziene" ("kontorer") - og med tiden utviklet det seg til å huse Medici-slektens voksende kunstsamling. Familiens beslutning om å testamentere denne samlingen til byen Firenze på betingelse av at den aldri skulle forlate byen, var avgjørende for opprettelsen av Uffiziene som et offentlig museum.
  2. Overgang til et offentlig museum: På 1700-tallet åpnet galleriet offisielt for publikum, og ble dermed et av de første moderne museene. Denne overgangen markerte et betydelig skifte i kunstens tilgjengelighet, noe som gjorde det mulig for et bredere publikum å ta del i renessansens mesterverk. 
  3. Utvidelse av Vasari-korridoren: Vasari-korridoren, tegnet av Giorgio Vasari i 1565, var et viktig arkitektonisk tilskudd som forbandt Palazzo Vecchio med Palazzo Pitti via Uffiziene. Denne korridoren huset en del av Medici-familiens kunstsamling og var en sikker vei for Medici-familien når de skulle bevege seg mellom residensene. 
  4. Bombeangrepet i 1993: Den 27. mai 1993 eksploderte en bilbombe i Via dei Georgofili, like ved galleriet. Angrepet forårsaket betydelige skader på deler av museet og drepte flere mennesker. Denne hendelsen førte til økte sikkerhetstiltak og restaureringsarbeid for å reparere skadede kunstverk og deler av bygningen.
    Hver av disse begivenhetene har bidratt til Uffizi-galleriets utvikling fra en privat Medici-samling til en offentlig institusjon som viser frem det ypperste av renessansekunst til besøkende fra hele verden.
Finnes det historiske gjenstander eller utstillinger?

I tillegg til malerier viser galleriet en rekke historiske gjenstander, deriblant skulpturer, gamle manuskripter og utsmykkede møbler.

Hvilke bevaringstiltak er på plass her?

Galleriet arbeider aktivt med restaureringsprosjekter for å bevare kunstverkene for fremtidige generasjoner, og bruker klimakontroll for å beskytte samlingen.

Finnes det guidede turer som forklarer Uffizi-galleriets historie?

Ja, guidede turer er tilgjengelige, og tilbyr et dypdykk i Uffizienes historie, med fascinerende anekdoter og mindre kjente fakta som gir en berikende opplevelse.

Les mer

Art enthusiasts observing Raphael's portraits displayed at the Uffizi Gallery, featuring a man in red attire and a woman with a serene expression

Tidspunkter

Smiling woman holding a phone and strap on public transport, en route to the Uffizi Gallery, with fellow passengers in the background

Slik kommer du deg dit

Open notebook with 'Helpful Tips!' inscription next to stylish glasses on a bright yellow surface, suggesting user-friendly guidance for Uffizi Gallery ticket purchases

Tips